Kne

Meniskskade oppstår som oftest ved traume eller slitasjeforandringer i kneet. Meniskene beskrives som to støtdempere som stabiliserer kneet vårt, og når disse skades kan man oppleve skarp/skjærende smerte. Manglende ekstensjon og følelsen av at kneet er ustabilt er også normale symptomer. Symptomene forverres ved belastning og bedres med hvile. MR er kun nødvendig i tilfeller der pasienten ikke blir bedre med tiden, alvorlighetsgraden og hvis det er indikasjon for operasjon. Det er vanlig med funn av degenerasjon på meniskene på MR i symptomfrie individer. Behandling baserer seg på avlastning og rehabilitering.

Patellofemoralt syndrom er det vi kaller for en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at vi skal ha utelukket andre årsaker til smerte som menisskade, jumpers knee mm. Det er en relativt vanlig tilstand hos idrettsungdom, men forekommer også hos mennesker som ikke driver med idrett. Tilstanden karakteriseres med diffuse smerter i og rundt kneskålen som forverres ved gange, løping og trappegang. Noen opplever også stivhet i kneet når man sitter i en lengre periode og ofte hvis kneet er bøyd. Siden det ikke finnes objektive skader eller funn på røntgen/MR tror man at tilstanden oppstår som en blanding av overbelastning og svakheter i muskler. De største risikofaktorene for patellofemoralt syndrom er nettopp at man belaster for mye fort fort og har svak lårmuskulatur. Behandlingen baserer seg derfor på en blanding av styrketrening og belastningsstyring.

Kneartrose er en revmatisk leddsykdom som oppstår når brusken i leddet gradvis blir slitt ned. Det er derimot viktig å påpeke at kun funn på røntgen ikke er nok for å få diagnosen kneartrose. Dette er en klinisk diagnose der smerter i tillegg til 3 av 6 kriterier må være oppfylt (bla. morgenstivhet, hevelse, ømhet og forstørret kne). Grunnen til dette er at man vet at bare 50% av de som har forandringer på røntgen har smerter, og hele 50% som har artrosesmerter har ikke funn på røntgen. For de fleste er vektreduksjon og fysisk aktivitet det som må til for å holde smertene i sjakk. I noen tilfeller må operasjon til og da kan det være aktuelt med halv- eller helprotese av kneet.

Jumpers knee, også kjent som patellar tendinopati, er smerter i fremre del av kneet som følge av overbelastning av senefestet på kneskålen. Det har fått navnet hopperkne fordi det ofte sees blant utøvere som driver med idrett med mye hopping, men sees også i idretter som krever kraftig og hurtig knestrekk. Skaden i senen oppstår som regel gradvis over tid og kjennetegnes derfor ved langsomt økende smerte som forverres ved aktivitet. Smertene sitter i majoriteten av tilfellene rett under kneskålen. Den viktigste formen for behandling er et strukturert treningsprogram og midlertidig pause fra idretten som førte til skaden.

Runners knee, på godt norsk kalt løperkne, er en tilstand hvor mennesker som driver med idretter som innebærer mye bøy og strekk av kneet får smerter på utsiden av kneet. Idretter som løping og sykling er utsatte, men det sees også blant fotball- og håndballspillere. På lik linje med jumpers knee er dette en overbelastningsskade bare her finner den sted hvor en tykk sene som går fra hoftekammen til utsiden av kneet fester seg. Helt eksakt teori er uvisst da nyere forskning sår tvil om tidligere teori om irritasjon av en slimpose. Det man uansett vet er at sluttresultatet av overbelastningen er smerte. Det er vanlig at smerten forverres over tid, blir verre ved løping og da spesielt i nedoverbakke. Belastningsstyring er en viktig del av behandlingen som vil si at man skal regulerer hvor mye og hvor hardt man trener